Prossesen fra hendelse til nyhetssak

- Informasjonsmøte
- Fordele oppgaver mellom personer i redaksjonen:
- Ringe politiet
- Reise til åstedet
- Kontakte vitner
- Fotodokumentere saken så fort som mulig, slik at ikke åstedet rekker å bli påvirket av ytre faktorer

Når informasjonen er hentet fra politiet, må man ta hensyn til pårørende og mennesker saken angår:
- Ha sikre fakta som feks. hvorvidt brannen er påsatt eller er utløst av andre faktorer
- Ikke gi ut identifiserende informasjon/ personopplysninger dersom gjerningsmannen er tatt, eller noen er mistenkt
Dersom brannen skulle være påsatt, gjøre greie for hvorvidt gjerningsmannen er tatt
- Ikke stemple en eventuell mistenkt som "gjerningsmann"
- Ikke publisere persondata om skadde eller omkomne, men dersom omfang og/ eller antall skadde eller omkomne er kjent og bekreftet, kan dette publiseres
- Kontakt pårørende før man publiserer saken

- Ta hensyn, og vær kritisk til vitners tilstand til hvorvidt deres forklaring er nøytral og nøyaktig i henhold til hendelseforløp og omfang
- Snakk med flere vitner
- Unngå at feilaktige opplysninger publiseres
- Unøytrale uttalelser skal ikke publiseres, hvis ikke en bestemt side av saken skal fremheves/ understrekes/ belyses

Skriv i henhold til "vær varsom-plakaten"!

Peoitisjonsoppgaver, 23/11, side 141

Oppg. 1)

NYHET
en nyhet er/ inneholder:
- en dagsaktuell sak
- berettende
- faktabasert

Oppg. 2)

OMVENDT PYRAMIDESTRUKTUR:
Det viktigste først, etter detter nokså viktig informasjon, så detaljer.

Oppg. 3)

APUS
Dramaturgien i nyhetene på TV og radio
Anslag, Presentasjon, Utvikling og Slutt

Oppg. 4)

Kjennetegn på nyheter på internett:
- Kontinuerlig deadline
- Leseren kan skape sin egen rekkefølge
- Kan ta direkte kontakt med journalisten
- Flere ulike teksttyper

Oppg. 5)

Presseetikk er moralske normer og regler for hvordan mediene skal forholde seg til kilder og omtalte personer.
Vær-varsom-plakaten er der presseetikken kommer til uttrykk.

Oppg. 6)

Om en journalist begår overtramp skjer dette:
De kan bli klaget inn for PFU. PFU er Pressens Faglige Utvalg, PFU bestemmer om de har begått et overtramp, og om de har det, kan de også bli dømt.

JOURNALISTISKE SJANGERE

Sjanger og sjangertrekk/ begrunner valg av nyhet

ARTIKKEL:

Tar for seg en dagsaktuell sak

Omvendt pyramdestuktur

Overskrift, ingress og brødtekst

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=524381



REPOTASJE

Miljøet er oppsøkt

observasjoner, inntrykk og stemning formidles

Faktabasert

Utdypende


http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1017012.ece


MELDING

Solgt gjennom nyhetsbyrå

Nøytral

Signert av nyhetsbyrået

http://no.clearharmony.net/articles/200704/1571.html

INTERVJU

Enkeltperson spørres ut som sak

Personlig eller sakrelatert

Faktabasert

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=524407



REFERAT

Gjengir en hendelse

Faktabasert

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=533903

Virituell undervisning

"Ku Klux Klan"

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=522351

Denne artikkelen er en nyhet. Dette fordi det er en dagsaktuell hendelse, som er basert på fakta. Den beretter også om hva som har skjedd og hvordan det skjedde. Det er en artikkel ettersom den har en omvendt pyramidestruktur, altså, den starter med det viktigste.
(man kunne også kalt det en melding, ettersom det er hentet fra NTB, men ettersom det ikke står noe om at det er en gjengivelse, kun en kilde, velger jeg å analysere den som en artikkel)


"Retten til å dø"

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/30/462271.html

Denne artikkelen er en kommentar. Dette fordi Lars Johan Materstvedt ytrer sine meninger, med bakgrunn i Dagbladets reportasjer om Dignitas som tilbyr norske medlemmer assistert selvmord i Sveits, om retten til å dø. Det er en verdibasert kronikk fordi Materstvedt har sendt den inn til Dagbladet, den er av en viss lengde, og diskuterer en sak som var dagsaktuell da han sendte inn kronikken.

"Rått stjerneskudd"

http://www.thriller.no/raatt-stjerneskudd.323375-51741.html

Dette intervjuet er en feature-artikkel, da det har en subjektiv synsvinkel gjennom skribenten av intervjuet. Skribenten gjengir forfatterens handlinger og uttalelser i sitt intervju gjennom sine tolkninger. Intervjuet er persontegnende, dette vises gjennom skribentens beskrivelser av intervjuobjektet. Hennes handlinger blir også gjengitt, og blir derfor mer personlig enn et ”nøytralt” intervju. Dette intervjuet handler om Mo Hayders bøker, hennes skriving og inspirasjon. Det er disse temaene som går igjen i dette intervjuet, som man kan lese resten av i ” Thriller nr. 1, 2005”.


Ida-Linn Lundholm – 12.11.08

Kommentar til "ingen flere ekskursjoner"

Innlegget er skrevet av Axel Edsem Sæther.
Jeg synes det er et veldig godt skrevet innlegg, og det er tydelig at han vet hva han skriver om, og har bestemte meninger og saken. Jeg synes det er bra at dette tamaet blir tatt opp i skoleavisen på en seriøs og bra måte. Den viser og representerer hva de fleste elevene her ved Frederik II vgs mener om denne saken. Den setter ord på hva mange av oss elever mener, på en måte som kan være vanskelig å formidle. Flott skrevet!

Bildeoppgave

Dette er et bilde som viser forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. I forgrunnen ser vi en båt med to personer ute på vannet. I mellomgrunnen ser vi et "landskap", og i bakgrunnen ser vi en solnedgang. Bildet er totalt, og vi ser det gyldne snitt. det er klare proposjoner og oppdelningen av bildet er balansert og harmonosk. Fargene er mørke, da det er mørkt, samtidig som lyset fra solen trekker oppmerksomhet til båten, dybden i bildet, og landskapet. Disse fargene skaper varme i bildet. Det er et asymetrisk bilde. Det er tatt med normalperspektiv.

FROSKEPERSPEKTIV:

Her ser vi at det er froskeperspektiv, etersom vi ser nedenfra. Vi ser opp på mannen, dette perspektivet fører ofte til at man "ser opp til" motivet. Det brukes gjerne til å skille mellom rang; en diktator, president, leder eller lignende. Det skaper et bilde av at motiver er høyere oppsatt/ mer betydning eller har et overtak.

FUGLEPERSPEKTIV:

Her ser vi et fugleperspektiv. Dette perspektivet brukes gjerne omvendt av froskeperspektivet; vi ser ned på noe. det kan brukes for å understreke klasseforskjeller, en leder, diktator, president eller lignendes makt ovenfor en folkegruppe eller enkeltpersonen. Symboliserer gjerne overtak.

KALDE /VARME FARGER:

Dette er et bilde med både varme og kalde farger. Den hvite, blå, svartte og brune fargen blir i denne sammenhengen kalde. Solen i midten av bildet es sol. Denne solen skaper varme i bildet, den gule fargen. Det blir her en kontrast mellom det varme og det kalde. Uten solen villde blidet blitt kaldt og grått. Varme og kalde farger er et godt virkemiddel for å fremheve, eller nedtone et motiv, hendelse eller lignende.

Retorikk og faksjon

RETORIKK:
Retorikk oppstod i antikken, for over 2000 år siden. Det går ut på å på en best mulig måte presentere noe for bestemte formål; for eksempel en folkegruppe. Viktig innenfor retorikken var å skape tillit til publikummet ditt, å legge frem på en overbevisende måte, og skape sympati. Det var viktig å finne stoffet man ønsket å fremme, finne måten det egnet seg mes å legge den fre mpå i forhold til publikummet, og finne rekkefølgen som ville fungere best. S ofistene var aktive brukere av retorikken, den var filosofer som i motsetning til naturfilosofene, hadde mennesket og våre handlinger i sendtrum. Sofistene underviste i retorikk, og ønsket at sine elever skulle bli gode talere og tenke seg frem til, gjennom diskusjon og læring, hva som var rett og galt og lir gode retoriske talere.

FAKSJON:
Faksjon er ofte brukt for å forklare en roman, novelle eller en artikkel som er basert på virkelige hisoriske hendelser, vevd sammen med fiktiv skriving, som vil si "oppdiktet", og i slike sammenhenger oppdiktet litteratur.

"Oljeberget"

Jeg synes at dokumentaren "oljeberget", som handler om Jens Stoltenbergs politiske liv i arbeidet opp mot valget. Dete r en stykk einformasjon, men hvor objektiv den er kan diskuteres. Vi får et inblikk i "jens Stoltenberg", men kun fra partiets og hans egen vinkel. Antakeligvis, ville denne dokumentaren opptredt svært annerledes hvis det var et av hans motstående partier som uttalte seg om Jens og hans parti, arbeiderpartiet. Jeg synes den er troverdig, den gjør Jens Stoltenberg til en mer menneskelig person, en som vi seere kan identifisere seg med. Den viser både den stressede delen av politikken, og den "glade" delen. Vi får se hvordan politekerne er nødt til å ta seg sammen i forkant av en debatt, et tv-program, en åpning av en vei eller turistatraksjon, osv. Selv om denne dokumentaren antakligvis ikke viser spennet fra den ene siden til den andre av politikkens spekter; vanskligheter, stress og gleder. Den har nok som hesikt å skape oppmerksomhet rundt AP, og sette partiet i et lys som gjør at velgerne føler at de kan identifisere seg med medlemmene og derfor ønsker å stemme på partiet.

Symbol, indeks og ikon

SYMBOL:

Et symbol er tegn vi må kjenne betydningen av for å forstå, for eksempel at dette symbolet står for PI, eller 3,14.

IKON:

Et ikon er et tegn som ligner på det det skal representere. Dette er et eksempel, et bilde av en rullestolbruker; sybloliserer rullestolbruker eller handicap.

INDEKS:

Et indeks er et tegn som henviser til noe annet, for eksempel denne lommeboken som indikerer penger.

Er internett et hjelpemiddel til å få tilgag på informasjon?

Internett er et stort oppslagserk, det er helt sikkert. Om man kan stole på alt som står det er vi alle antakeligvis enige om at ikke er mulig, men det er fremdeles mulig å hente frem reell informasjon. Det er en kilde hvor man kan finne flere sider av en sak, og ut fra dette danne seg et eget ståsted.

Internett blir mer og mer utbredt som informasjonskilde etterhvert som tiden går, og utbrer seg også blandt den eldre generasjonen. Elever bruker internett nesten daglig i sitt skolearbeid, og det legges større vekt på å gjøre internettbrukere og elever oppmerksomme på viktigheten av å være kildekritisk. Jeg tror at nette et et utmerket sted for å spre såvel gal informasjon som riktig og dokumentert informasjon. Det er også en svært egnet kilde for variert seriøsitet og kan brukes til å spre personlig data, så vel som å informere verden om nyheter og fakta av ulike slag. Vi ser at nettaviser blir mer og mer populært, og at det er nedgang i salget av papirutgavene av landets største aviser. Dette indikerer nettets stadige vekst. Vi kan se på nettaviser som sanne informasjonskilder, selv om vi fremdeles må huske på at journalistene har skaffet informasnonen de skriver om et sted, tolker den, og noen ganger pregs også artiklene av journalistens egne mening om en sak, noe som kan føre til at informasjonen ikke kommer riktig ut i forhold til bjektivitet osv. Vi har hørt om et flertall rettssaker på bakrunn av feilspredning av informasjon, publisering av bilder som ikke er ønsket at skal bli spredt, osv. Et eksemperl på det siste, er på sladderbladet "se og hør", som nylig var involvert i en rettssak på bakrunn av publisering av private bilder fra et brullyp. Dette kan føre til krav om økonimosk oppreisning og svekket tillit, i tillegg til den store krenkelsen det fører med seg for den berørte part.
Det eneste som er mulig å konkludere med i denne saken, er at internett er et supert sted å spore informasjon, så lenge man tar på seg de granskende brillene og skiller sanne fakta fra usann informasjon og useriøsitet.

REKLAMEANALYSE - BLINDEFORBUNDET

Reklamen er for blindeforbundet. Reklamen "valpen" vant prisen "Gullfisken" for beste reklamefilm i hele 2006, og er laget av Try Reklame.

Det denotative i denne reklamen viser valpen Sesar, som blir herset med av nabohunden; en fullvoksen blandingshund. Nabohunden jager ut den lille valpen ut av hundehuset sitt når regnet øser ned, ødelegger ballen hans, og tisser på den.
Reklamen ender med at lille Sesar har blitt voksen, og har blitt utdannet til blindehund. Sesar er på tur med eieren sin, det regner, og de kommer til en restaurant med hundeforbud.. Utenfor sitter nabohunden, hunden som herset rundt ned Sesar som liten. Nå regner det også, forskjellen er at Sesar for lov å komme inn i varmen, mens den store hunden må ligge ute i regner.

Man kan finne mye konnotasjon i denne reklamen, vi kan tolke mye. Den har en variert målgruppe, den sikter antakeligvis mot de fleste av oss seere. Målet kan være å få mer støtte til utdanning av blindehunder, og sette mer fokus på arbeidet blindeforbundet gjør for å gjøre hverdagen enklere for blinde mennesker. De bruker virkemidler som feks. en søt valp, noe som i seg selv fanger folks oppmerksomhet. I tillegg buker de en sang som virkemiddel i begynnelsen av reklamen; ”We’ll meet again". Sangen spilles når Sesar er valp. Dette gir en indikasjon om at hundene vil møtes igjen, og kan peke mot at den lille valpen Sesar en dag vil ta revange. Hundene har ulik farge, den lille er lys og den store en mørk. Dette kan symbolisere godt og vondt. Reklamen vekker følelser hos seerne, de synes at valpen er søt og at det er synd på den, og de lurer på hvordan det vil gå med den lille stakkars valpen, og velger derfor kanskje å se ferdig reklamen i steden for å trykke videre til neste kanal. Det kan også hende at denne reklamen sender budskapet sitt på en så god/ oppsiktsvekkende måte at vi seere husker den, og i dette tilfellet førte til at vi stemte den frem til å vinne "Gullfisken" i 2006. Den viser at det å være snill og tålmodig lønner seg i lengden! Det er ingen direkte steriotypier, det er i så fall de blinde og deres hund. Det er ikke fremhevet på noen spesiell måte, de ser vanlige ut.
Denne reklamen viser altså en ganske vanlig problemstilling i samfunnet, at den lille, mer usikre eller yngre blir undertrykt av de større, eldre og med en mer sikker fremtoning. Den fanger manges oppmerksomhet på grunn av sitt valg av rollefigurer, og dens evne til å vekke følelser i oss. Det inneholder ikke for mange sener, den er forholdsvis kort og presis.

http://www.youtube.com/watch?v=WieE5dna0tI

ARTIKKELANALYSE

Nett-avisen VG:

VG skrev i går, 27.08.08, ved journalist Francis Lundh, at studenters psykiske helse er dårlig, og at mange lider av psykiske problemer. Det blir sagt at deres psykiske helse er mye dårligere en den gjennomsnittlige psykiske helsen blandt den øvrige befolkningen i Norge.

De har snakket med et utvalg studenter, som mener at problemene og stresset kommer av dårlig økonomi, beinharde studier, høye forventninger og jobbing utenfor studiene.

Videre i artikkelen står det at Kunnskapsdepartementet synes at de høye tallene for studenter med psykiske problemer er skremmende høye, og at de vil følge det opp for så å prøve og gjøre noe med det. Regjeringen på sin side, er ikke nødvendigvis villige til øke stipend og lån for å lette studentenes økonomi. Regjeringens pengebeløp har stått stille i fire år, mens levekostnadene for studenter og befolkningen generelt har steget, noe studentene mener er en stor årsak til deres dårlige psykiske helse og stress.

Denne artikkelen er skrevet av en journalist, som har hentet informasjon fra ulike kilder, som kunnskapsdepartementet og politisk rådgiver for statsråd Tora Aasland (Kyrre Lekve). Han har så gjengitt gjengitt informasjonen.

Nettavisen er brukt som kanal, noe som gjør at et noe begrenset antall mennesker leser den. Det er antakeligvis sånn at de fleste unge mennesker bruker nett-aviser, for eksempel studenter som denne artikkelen handler om, og som antakeligvis har som hensikt å applikere til akkurat studentene. Det er nok også ønsket at studenters foresatte, blivende studenter og personer som har ressurser til å forandre på dagens situasjon skal lese den. Effekten av en slik artikkel er usikker, selv om den, sammen med økt handling fra regjering, privatpersoner og studentene selv kan føre til et bedre liv for studentene. Studentene kan også ha godt av å lese at flere lider av psykiske problemer enn de selv.

Kommunikasjonen i denne artikkelen virker vellykket, men det kommer ann på utfallet av saken. Det blir sagt at i etterkant av at artikkelen ble publisert, har flere studenter henvendt seg og sagt at de også lider av psykiske problemer og stress, også de på grunn av årsakene artikkelen nevner. Dette sier noe om at artikkelen har hatt noe for seg, noe som er positivt.

KOMMUNIKASJON OG KOMMUNIKASJONSMODELL

KOMMUNIKASJON har alltid eksistert, og vi bruker det hele tiden i ulike former. Vi har god og dårlig kommunikasjon, alt ettersom måten ting blir lagt fre på og kommunikasjonsformen som blir brukt. Vi kommuniserer munntlig, skriftlig, enveis, gjensidig, privat, offentlig, på et profisjonelt/ ikke-profisjonelt planplan. Dette er bare et fåtall måter å kommunisere på. Ulike mediumer brukes for å formidle kommunikasjonen, tv, radio, aviser, internett osv. er eksempler på det. Internett er antakeligvis et av de største kommunikasjonsmediene vi har, både for unge og eldre mennesker, gjennom for eksempel nettaviser, MSN, e-mail, blogger, nett-tv og organisasjoners hjemmesider.

Kommunikasjonsmodellen går ut på å beskrive gjennom en modell hvordan kummunikasjon forgår gjennom et medium; fra en sender og hele veien til mottakeren. Det er også en modell man kan følge for å finne ut om kommunikasjonen er god eller dårlig.

Enkel utgave av modellen:

MEDIUM

SENDER -> BUDSKAP -> MOTTAKER

• SENDER: F.eks. en avis, journalisten bak artikkelen.
• BUDSKAP: Budskapet er det senderen ønsker å formidle. Mottakerne tolker budskapet, så det er viktig at senderen har en type ansvar for at budskapet blir lagt frem så tydlig som mulig.
• MOTTAKER: Mottakeren er leseren av avisen, lytteren av radioen, tv-seeren, osv.

Mer utfyllende utgave av modellen:

MEDIUM

SENDER -> KODING -> BUDSKAP ->AVKODING -> MOTTAKER

Her fungerer sender, budskap og mottaker på sammen måte som i modellen over.

• KODING: Kodingen er måten budskapet blir sendt på. Det er beskrivelsen av hendelsen. Kodingen er med på å forme budskapet, som mottakeren avkoder etter sin tolkning av kodingen av budskapet.

Hei og hopp!

Du har nå kommet til min mediablogg, velkommen!

Denne bloggen er opprettet i forbindelse med mediafaget på Frederik II. Denne bloggen kommer til å inneholde diverse skolerelatert materiale og innlegg.